Opphavet er usikkert, men både shih tzu og pekingeser kan ha bidratt til dens utvikling. Noen mener imidlertid at pekingeseren kan være et resultat av krysning mellom tibetansk spaniel og mops, så man kan ikke si noe sikkert om rasens opprinnelse. Til tross for navnet, tibetansk spaniel, så kan ikke denne rasen regnes som en spaniel, verken opphavsmessig eller som en forfar.

De først eksemplarene av rasen kom til Europa med misjonærer på 1400-tallet. Til Storbritannia kom den først i 1905, men det ble ikke utviklet særlig før etter andre verdenskrig. Storbritannia regnes som rasens hjemland og står ansvarlig for standarden.

Tibetansk spaniel er en liten, aktiv og våken hund, som kan holde seg frisk og aktiv opp til 15-16 års alderen. Det eneste tegnet på at hunden begynner å komme til sjels år og alder, er at han blir litt gråere rundt snuten. Mankehøyden skal være rundt 25,5 cm og ideell vekt er 4,1 - 6,8 kg.

Kroppen er noe lenger enn mankehøyden, og hodet lite i forhold til kroppen. Pelsen skal ha en silkeaktig struktur og er glatt i ansiktet og på frambeina. Moderat lang på kroppen, glatt tilliggende. Fin og tett underull. Tispene har en tendens til å ha mindre pels enn hannene. Alle farger og kombinasjoner er tillatt. Rasen er sunn og sterk.

Rasen ser ut til å ha vært avlet som vakt- og selskapshund, uten å ha et for stort ernæringsbehov. Hos munkene i Tibet lå de på klostermurene og varslet dersom det kom besøkende. Dette karaktertrekket ser man i dag også - får de sitte i vindusposten og holde utkikk, er de svært fornøyde med dette. Foruten å drive bønnehjulene for munkene, hadde tibben en religiøs/mytologisk symbolverdi, de skulle bl.a jage bort onde ånder.

Lynne og væremåte

Rasen er intelligent, glad og selvsikker, men kan være litt sta og egenrådig. Ofte litt skeptisk til femmede, men våken og lojal ovenfor de den kjenner og liker. Den elsker turer i skog og mark.