Hun var vår første tibbe
og bedre hund enn henne kunne vi aldri fått.
Hun hadde verdens beste gemytt og vi elsket henne fra første stund.
Sita døde 19. november 2007 av sykdom.
Vi vil alltid minnes vakkerdokka vår.
Jeg stryker over din rufsete pels,
men halen din slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen over
øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå
- aldri mer løpe, hoppe, gå.
Alt er slutt... det er over nå.
Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
og tårene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som før
- aldri mer «oss to».
Som isende kulde inne i meg
kjenner jeg noe dør med deg.
Jeg må reise meg, sier de,
- jeg går mot en dør.
Der ute går livet videre som før.
Jeg snur meg - du ligger så livløs og stille.
Du kan ikke komme, selv om du ville.
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.
Hvem var det som sa «bare en hund»...